Nyrestein/grus

Nyrestein og grus, er en opphopning av slaggstoffer, som forsteines og lagres i nyrebekkenet.

Nyregrus, er dannelsen av mindre stein og er ikke alltid merkbart, eller smertefullt. De fleste mennesker har litt opphopning av avfallsstoffer i både nyrer og galle.
Nyrestein er større, krystalliserte forekomster av grus.
Disse kan være smertefulle når de er på vei ut igjennom nyregangene. De kan også skade urinveiene og skape større problemer, som f.eks. nyrebekkenbetennelse og sepsis.

Noen får problemet pga. feil kosthold, noen har det pga. infeksjoner og noen av genetisk opprinnelse.

Det finnes ikke noen alternativ måte å få ut nyrestein, eller kvitte seg med de.

Det finnes urter og kost som reduserer dannelsen av stein og kan forebygge hyppigheten av anfall:

Resium, som er et fantastisk middel der mange rapporterer redusert forekomst av stein, samt til og med tilfeller der nyrestein og grus har minsket i størrelse og forsvunnet.
MAGNESIUMTILSUDD samt vitamin D og K, som hjelper kalk inn i skjelettet, slik at det ikke havner i nyrene og danner forkalkninger.
Det kan også være en idè å ta tilskuddet URILAN for å rense nyrer og urinveier som et forebyggende tiltak.

Nyrestein er et resultat av nedsatt metabolisme (forbrenning og kroppsfunksjon), en kronisk inflammatorisk betennelsesprosess i nyrene, samt under/feilernæring. Giftstoffer og krystaller av fosfor, oksalsyre eller kalsium samler seg i kroppen. De legger seg i nyrene og mineraliseres gradvis, og blir til steiner med forskjellige diametre. Urter og naturmedisinere behandler både nyrestein og grus, men bare på tidlig stadium og forebyggende. Ellers må det legehjelp, eller operasjon til.

Nyrestein er en av de sykdommene, som vi mener det er aller viktigst å regulere med kosthold.

Selv om noen leger mener at det er helt unødvendig, så sier det seg selv: Om kroppen får mindre av de stoffene den danner steiner av, så blir det vanskeligere å danne steinene. 1+1=2.
Hvis man i tillegg tilfører kroppen betennelsesdempende mat, urter og vitaminer/mineraler, så kan det hjelpe med å senke den reaksjonen i kroppen som danner steinene.

Kost som danner nyrestein

I utgangspunktet er et kosthold rikt på salt, oksalsyre og purinprotein ikke å anbefale.

Dette dreier seg bl.a. om et kosthold rikt på følgende:

UNNGÅ:

  • Animalsk fett, margarin;
  • Hermetisk, saltet, røkt kjøtt;
  • halvfabrikata (spesielt pølser, pølser);
  • Mettede buljonger og supper basert på det.
  • Gelé kjøtt, aspic, gelé
  • Sjømat
  • Produkter med sjokolade, kakao
  • Sterk te, kaffe
  • Sterke krydder
  • Salt, krydret ost
  • Syltet mat, sylteagurk
  • Sure bær (kirsebær, rips, bringebær);
  • Belgfrukter;
  • Innmat
  • Noen grønnsaker (rødbeter, aubergine, rabarbra, spinat)
  • Melk og gjærede melkeprodukter (unntatt rømme).
  • Hermetisert mat
  • Nøtter
  • Alle former for korte karbohydrater, som f.eks. Hvitt mel, sukker, hvit ris, pasta.

SPIS OG DRIKK MER AV:

  • Grovt brød og fiberrike kornprodukter, kli eller fullkornsbakst.
  • Friske, syltede grønnsaker;
  • Friske ikke-sure bær, frukt
  • Tørket frukt
  • Søtt med lite fett (syltetøy, honning)
  • Egg (begrenset)
  • Svake drikker med koffein, te som kan fortynnes med melk
  • Tørkede fruktkompotter (epler, pærer)
  • Sitrusfrukter (ikke store mengder)
  • Vegetabilsk olje (hvilken som helst variant, oliven, kokos, raps)
  • Mild, ikke krydret ost
  • Meieriprodukter (ikke syrnet)
  • Magert kjøtt og fisk.
  • Vann. Drikk 3-4 liter romtemperert vann daglig
  • Gresskar, asparges, kål, grønne erter
  • Sur frukt og bær – grønne epler, sitroner, tyttebær, rips, havtorn.
  • Rotgrønnsaker
  • Smør i små mengder
  • Svart og grønn te, urtete, kompott, gelé og fruktdrikker.

ANDRE TIPS:

  1. Overspising bør ikke forekomme.
  2. Faste er heller ikke anbefalt. For at mage-tarmkanalen skal fungere uten forstyrrelser. Både under faste og ved overspising utskilles skadelige stoffer dårlig og danner steiner.
    Lange pauser i måltider (mer enn 3 timer) er ikke anbefalt. Den siste lille porsjonen for dagen, bør fortæres 3 timer før sengetid.
  3. Vann «fjerner» overflødig salt fra kroppen.
  4. I stedet for 2-3 måltider om dagen, er det nødvendig å dele matinntaket i 5–6 måltider, noe som reduserer porsjonsvolumet flere ganger. Det er viktig å huske at følelsen av metthet kommer sent. Hvis sult fortsatt føles etter en liten mengde mat, så vent 20 minutter. Da vil sultfølelsen forsvinne.
  5. Du må følge det rette forholdet mellom protein (15%), fett (30%), karbohydrat (55%) mat.
  6. Forbruket av alle typer kjøtt (inkludert fjærfe, fisk) er strengt kontrollert: Maks tre ganger i uken i 150-200 g.
  7. IKKE stek mat. Bruk koking, damping, luftfritering, baking, eller alt annet.
  8. Mat som er for kald eller for varm, kan forverre sykdommen. Komfortabel matvaretemperatur for mage-tarmkanalen – 37-50 ° C.
  9. Alle som har steiner er strengt forbudt med alkohol. Inntak av alkoholholdige drikker med nyrestein kan fremkalle stagnasjon i urinen, utfelling av salter og krampaktig smerte. Alt dette fører til en forverring av sykdommen.
  10. Det er verdt å normalisere vekten. Hos mennesker med overflødige kilo, stagnerer urinsyre i nyrene.

En veldig bra side skrevet av en terapeut, er: Angela Joy Health

Bestill time

Fakta om nyrestein, kilde: Helsenorge.no
Nyrestein er harde, steinlignende klumper som dannes i nyrebekkenet. De består av avfallsstoffer fra urinen. Steiner kan også befinne seg i urinblæren eller urinlederne. Urinlederne er tynne rør fra nyrebekkenet til blæren. De kalles også ureter.

Steiner kan ligge i nyrebekkenet uten å gi symptomer. Smertene starter ofte når steinene løsner og beveger seg med urinstrømmen. Små steiner kan komme ut uten at det merkes. Større steiner kan skrape mot innsiden av urinlederne og sette seg fast. Dette kan være svært smertefullt.

Det finnes fire hovedtyper nyrestein:

  • Kalsiumstein er den vanligste typen. Kalsiumstein inneholder grunnstoffet kalsium samt oksalat og/eller fosfat.
  • Urinsyrestein dannes hvis det er for mye urinsyre i urinen. Urinsyre er et avfallsstoff som dannes når mat fordøyes.
  • Infeksjonsstein (struvittstein) dannes ved tilstedeværelse av visse typer bakterier.
  • Cystinstein dannes ved en sjelden tilstand som kalles cystinuri.

Symptombilde

Hovedsymptomet er smerter. Det kan være en dump smerte i ryggen og siden eller svært skarpe, takvise smerter i magen. Smertene kommer vanligvis plutselig og kan stråle ned til lysken.

Andre vanlige symptomer er

  • svette og sykdomsfølelse
  • kvalme og oppkast
  • hyppig vannlatingstrang, svie ved vannlating

Utredning og diagnose

Legen vil gjøre urinanalyse for å se etter blod i urinen eller tegn på infeksjon. Ofte vil det være spor av blod selv om det ikke sees med det blotte øyet. Det vil være sterk mistanke om nyrestein ved sterke smerter i siden og blod i urinen.

Legen kan også forordne blodprøver for å vurdere infeksjon, nyrefunksjon og disponerende årsaker til nyrestein. Det er vanlig å ta en CT (computertomografi) for å se hvor stor steinen er og hvor den befinner seg. Hvis bildeundersøkelsene ikke viser noen nyrestein, kan det være aktuelt med ytterligere utredning dersom smerten fortsetter.

Nyrestein kan av og til oppdages på røntgenbilder ved en tilfeldighet.

Behandling

Steiner som er under 10 millimeter i diameter, kan passere ut gjennom urinveiene uten behandling. Jo mindre de er, jo mer sannsynlig er dette. Det kan ta alt fra et par dager til fire uker. Prosessen kan fremskyndes ved å drikke rikelig med væske slik at urinstrømmen tar steinen med seg.​

Sterke smertestillende legemidler er ofte nødvendig. I dag er ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDS), som diklofenak, førstevalget. Legemiddelet gis som oftest som en injeksjon i en muskel eller som en stikkpille i endetarmen. Dette er fordi en tablett som svelges kan kastes opp igjen.

Ved sterk kvalme og oppkast finnes det kvalmestillende midler. Dersom smertene er voldsomme kan det bli aktuelt med morfinbehandling på sykehus. Har du infeksjon i tillegg, vil du få antibiotika.

Ved mindre sterke smerter uten tegn på infeksjon, er det naturlig å være hjemme i behandlingsperioden. Dersom du får nyrestein, kan du prøve å få tak i steinen ved å tisse gjennom et kaffefilter eller en finmasket sil. Selv små steiner kan du ta med til lege, som vil sende den inn til sykehuset for analyse, såkalt konkrementanalyse. Det påvirker rådgivingen og valg av eventuelle medisiner for å redusere risiko for nye tilfeller av nyrestein.

Steinfjerning​​

Større steiner og andre steiner som ikke kommer ut av seg selv, krever behandling.

Her er fire behandlingsformer som har god effekt:

Sjokkbølgeterapi

Sjokkbølgeterapi, også ekstrakorporeal sjokkbølgelitiotripsi (ESWL), knuser steinen til mindre biter. Bitene følger med urinen ut. Da er det ikke nødvendig med en operasjon. Behandlingen foregår enten mens du ligger i et badekar eller på et behandlingsbord. Du får lokalbedøvelse. Det kan hende det er nødvendig med flere behandlingsomganger for å knuse store og harde steiner. Faren for bivirkninger er liten, men det er en risiko for å få blødning, en urinveisinfeksjon eller steinfragmenter som setter seg fast i urinlederen i etterkant av behandlingen.

Ureteroskopi

Hvis steinen sitter fast i urinlederen, kan det bli aktuelt å gjennomføre en ureteroskopi. Behandlingen skjer under lokalbedøvelse eller i narkose. Legen fører et langt tynt instrument opp i urinrøret, videre inn i blæren og opp i urinlederne i retning nyren. Når instrumentet når frem til steinen, kan den brytes opp med laser. Denne prosedyren har god effekt.

Operasjon

Dersom steinen er stor eller sitter vanskelig til, er operasjon et alternativ. Operasjonen kalles en perkutan nefrolitiotomi. Behandlingene skjer i narkose, og som oftest er det aktuelt med innleggelse på sykehus. Kirurgen gir lokalbedøvelse og lager et lite snitt på ryggen. Så fører han en nål og et svært tynt rør inn i nyren for å fjerne steinen. Som alle andre operasjoner innebærer denne prosedyren en viss risiko for komplikasjoner. De vanligste er forstoppelse og infeksjoner.

Midlertidig dren

Dersom steinen blokkerer urinpassasjen i urinlederen hender det at man legger inn et midlertidig dren i nyrebekkenet gjennom huden, eller en stent opp i urinlederen forbi det trange området.

Prognose

Nyresteinsbehandling er som oftest vellykket, men tilbakefall er ikke uvanlig. Etter et nyresteinsanfall vil 5 av 10 personer få et nytt anfall innen fem år, og 8 av 10 vil få nye nyrestein innen ti år.

Faren for ny steindannelse kan påvirkes ved kostholdsendringer. Rådene vil variere avhengig av hvilken steintype du har. Følgende tiltak kan redusere risikoen for nye nyrestein:

  • Drikk mer enn to liter væske hver dag.
  • Spis citrusfrukter.
  • Spis sunn og kalsiumholdig mat, men ikke ta kalsiumtilskudd dersom du har hatt kalsiumstein. Kalsiumrik mat er melk, melkeprodukter, erter og bønner, grønne grønnsaker og nøtter.
  • Unngå mye salt.
  • Unngå mye kjøtt.
  • Hvis nyresteinen besto av kalsiumoksalat, kan det være en idé å redusere oksalatmengden i dietten. Det vil si å spise mindre sjokolade, rabarbra, nøtter, spinat, kaffe og te.
    Hvis nyresteinen besto av urinsyrekrystaller, bør du begrense inntak av skinn fra fugl, sild, ansjos og innmat (lever, nyrer, brissel og hjerne). Dette gjelder også pasienter som har kalsiumoksalatsteiner på grunn av høy urinsyre i blodet. Spis mer grønnsaker. Grønnsaker gir mindre urinsyre.

Kostholdsendringer virker imidlertid ikke for alle, og det finnes begrenset med forskning som dokumenterer virkningen. Snakk derfor med legen før en drastisk endring av matinntaket.

Legen kan også skrive ut legemidler for å forebygge visse former for nyrestein. Hvilken medisin som er aktuell er avhengig av steintypen. Ett eksempel er et vanndrivende middel (diuretika) for å redusere kalsiumnivået i urinen hvis steinen inneholdt kalsium. Ved for mye urinsyre i urinen brukes et medikament som kalles allopurinol.

Translate »