Behandlingsmetoder

Vitamin og mineralterapi

Vitaminer og mineraler blir stadig mer brukt i behandlingen av langvarige, kroniske sykdommer, og gis ofte som støttebehandling i kombinasjon med vanlig skolemedisinsk behandling.

Mange av disse stoffene er antioksidanter som forhindrer og reparerer celleskader. De styrker vår motstandskraft mot blant annet allergier, astma, hudsykdommer, infeksjoner, giktlidelser, hjerte/karsykdommer og kreft.

En slik behandlingsform skiller seg fra den tradisjonelle medisinske behandlingen ved at den sikter på å styrke pasientens immunforsvar gjennom å påvirke kroppens egen forsvarsevne positivt. På grunn av moderne livsførsel og forurensing av jord, luft og vann er maten vi spiser ofte mangelfull på viktige mineraler og vitaminer. Tilsetningsstoffer, fargestoffer, kunstige søtningsmidler, nedsetter i tillegg fordøyelseskanalens evne til å oppta og bruke næringsstoffene som finnes.

Medisiner som antibiotika utgjør også en stor belastning på fordøyelsesfunksjonen og ødelegger eller skaper en forstyrret bakteriekultur i tarmen, bl. a candida. Sluttresultatet kan bli at mange ikke får det minimum av vitaminer og mineraler kroppen trenger for å fungere. Vitamin- og mineralterapi er en terapiform som tar sikte på å beskytte kroppen mot denne utviklingen.

Biologisk immunterapi/isopati

Isopati betyr ”lik (iso) sykdom”, og er betegnelsen på en behandling hvor man først identifiserer det stoff som fører til pasientenes symptomer og deretter gir det i potensert (fortynnet) form.
Et typisk eksempel er isopatisk behandling av allergi, hvor man gir potensert gresspollen til en som er allergisk mot gress. Les mer om Isopati hos Bio Nordic i Danmark:

Spenglersan-Polysan,Enderlein-Isopatisk terapi (Tysk)

Kostholdsterapi – dietter

Kosthold er fellesbetegnelsen for den mat og drikke et individ inntar. Diett er en tidsbegrenset endring i kostholdet som enten medfører at man for en kortere eller lenger periode tar bort eller legger til mat og drikke som anses som ugunstig eller gunstig i forhold til livs- og helsesituasjonen. En endring i kostholdet som er av permanent karakter vil normalt ikke omtales som diett, men som en livsstil-endring. Diett benyttes i enkelte anledninger synonymt med kosthold.

Ernæring kan bety flere ting. Ernæring i betydning ernæringsverdier brukes ofte om næringsinnholdet i mat eller drikke, mens ernæring i betydning næringsopptak brukes om den delen av kosten som faktisk tas opp i kroppen. Ernæring er derfor avhengig av både den næringen som er tilstede i kostholdet og hvordan denne næringen tas opp i kroppen. Ernæring er endel av det større samlebegrepet stoffskiftet, som er alle de prosesser i kroppen som omformer næringsstoffer til substanser som kroppen utnytter eller kan utnytte ved behov. Næringstoffene kan inndeles i makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer. Makronæringsstoffene er protein, karbohydrater, fett og vann. Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler, fettsyrer og en mengde andre næringsstoffer som finnes i små eller svært små konsentrasjoner i hver enkelt matvare.

Over tid vil sammensetningen av kostholdet/dietten preges av å ha en fordeling på ulike næringsgrupper, og man kan da kategorisere kosten som fet, fiber-rik, salt-fattig, sett i forhold til en gitt norm. Den norm som brukes, avhenger av hva individet er opptatt av, og er ofte relatert til yrke, sykdom eller sosiale normer. Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler varierte sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett.

Utrensing og avgiftning

Prosess som tar sikte på å stimulere kroppen evne til å kvitte seg med avfallstoffer via egne kanaler, som f.eks. lymfesystemet, tykktarm, lever og nyrer.

Vi tar i bruk urter, dietter, mineraler, fiber, alt etter som hva man skal rense ut.

Candida, parasitter, nyrestein og gallestein… Alt dette er ting vi helst skulle vært foruten og som vi kan forebygge til en viss grad, eller få bort ved hjelp av diverse kurer. Behov for avgiftning kan oppstå ved bl.a. for mye amalgam, eller eksponering for tungmetaller, som f.eks. er vanlig i diverse yrker (maler, frisør, sveiser, osv.)

Utrensning kan også være nyttig som forbehandling i forhold til annen behandling. Vi har et halvt kilo slagg i tarmen som ikke behøver være der. I tillegg har vi en liten dyrehage av microorganismer i kroppen.
Enkelte består av parasitter, larver, sopper o.l. Disse kan være såkalte «næringstyver» som forhindrer opptak, eller at annen behandling skal være til nytte.

Styrking av organer/immunforsvar

Vi er utsatt for store deler av ytre påvirkninger og disse kan føre til svaket i både organer og svekkelse av immunforsvar.

Allergier er ofte ikke et resultat av allergifremkallende stoffer, men svake slimhinner som er overømfintlige ovenfor en del stoffer. Da er første bud å styrke slimhinnene.

Spesielt i forbindelse med matintoleranse sørger vi for å bygge opp slimhinnene med enkle aminosyrer som styrker. Av og til er immunforsvaret så nedslått at det nekter å svare. Man kan være aldri så syk, men tester viser null reaksjon. Dette er fordi immunforsvaret ikke orker å produsere så mye immunstoffer at de kan påvises ved testing.

Da gjelder det alltid å behandle immunforsvaret før noe annet. Da bruker vi store doser vitaminer og mineraler, ofte tilpasset etter en hårmineralanalyse.

Oppbygging av skader

Vi kan se i mange tilfeller at f.eks. slitasjegikt er resultat av nedbrytning av brusk og bindevev rundt leddene.

Å styrke disse med å smøre leddene, tilføre oppbyggende aminosyrer basert på brusk og mineraler.