Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk betennelse som kan finnes i hele fordøyelseskanalen. Årsaken er ukjent. I halvparten av tilfellene er både tynn- og tykktarm angrepet, i omlag fjerdeparten er sykdommen begrenset til tynntarmen og i resten av tilfellene til tykktarmen. I sjeldne tilfeller kan Crohns sykdom også angripe slimhinnene i munnen, spiserøret og magesekken.

I magesekken eltes maten og blandes med magesaften som begynner fordøyelsen. Rytmiske sammentrekninger fører innholdet gjennom magemunnen til tolvfingertarmen blodet og lymfekarene. Resten tømmes til tykktarmen som suger opp væsken til det bare er 100-200 g avføring som tømmes fra endetarmen (rektum) gjennom endetarmsåpningen (anus) ca en gang i døgnet.

Forekomst
Crohns sykdom finnes over hele verden, men hyppigst i Vest-Europa og USA. I Norge oppdages årlig ca 200 nye tilfeller som fordeler seg på alle aldersklasser. Den rammer oftest personer i den mest yrkesaktive alder (20-40 år), noe oftere kvinner enn menn. I omlag 10% av tilfellene oppstår sykdommen hos barn under 15 år. Sykdommen fører til langt flere innleggelser i sykehus og kontakt med helseinstitusjoner enn ulcerøs kolitt.

Kjennetegn (symptomer)
De viktigste symptomene ved aktiv Crohns sykdom er diaré, som kan være blodig og med slim, magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand. Smertene føles vanligvis som knip nederst i buken, men gir seg som regel etter avføring. Noen får sterke vedvarende smerter nedad i høyre side av magen, som kan forveksles med blindtarmbetennelse. Det kan oppstå byller i tarmveggen som tømmer seg til utsiden av tarmen. På denne måten dannes kanaler (fistler) mellom tarmåpningen og naboorganer, ev gjennom bukveggen, som har vanskelig for å gro.

Crohns sykdom kan deles i tre sykdomsgrader etter hvor alvorlige symptomene er: Ved lett grad er det som regel bare tendens til løs og hyppig avføring, og mye luft i tarmen. Det er ingen feber, og allmenntilstanden er god. En moderat grad er vanligst. Denne ses oftest når sykdommen er begrenset til nedre del av tynntarmen (ileum) og øvre del av tykktarmen. Det er mindre diaré og tap av næringsemner enn ved den alvorlige formen. Allmenntilstanden er lite påvirket og vekten holder seg normal. Forsnevringer kan danne seg i tarmen, særlig hvor tynntarm går over til tykktarm.

Ved alvorlig sykdom er det som regel mer enn ti avføringer i døgnet, feber, rask puls og sterkt nedsatt allmenntilstand. Tapet av blod, væske og viktige salter (elektrolytter) fører til uttørring og avmagring. Betennelsen kan være årsak til fortykkelse av tarmveggen med forsnevringer som hindrer eller stopper innholdet i tarmen i å komme videre. Dette gir utspilt buk med sterke smerter og uttalt ømhet ved trykk mot bukveggen.

Hvordan stilles diagnosen?
Ved lett grad av sykdommen er forandringene i blodprøvene, ved røntgen- og kikkertundersøkelsen så små at det er vanskelig å stille diagnosen. I moderate tilfeller utføres stort sett de samme undersøkelser som i de alvorlige. Oftest er de sykelige forandringene lokalisert til nedre del av tynntarmen og øvre del av tykktarmen (regional enterokolitt). Blodforandringene er mindre uttalte enn ved den alvorlige formen.
Ved alvorlige tilfeller finnes blodmangel (anemi), økt senkningsreaksjon og CRP, og nedsatt innhold av proteiner og elektrolytter i blodet. Røntgenundersøkelse av bukhulen viser ofte tegn på hindring i tarmpassasjen. Sykdom i tynntarmen påvises ved hjelp av røntgenundersøkelse. Den avslører spesielt godt forsnevringer og fistler. Ultralydundersøkelse brukes ofte til å kartlegge veggfortykkelse i tarmen. Computertomografi (CT) er den sikreste måten å påvise fortykkelser og byller i tarmveggen, fistler og perforasjoner. Kikkertundersøkelse (kolonoskopi) viser om det er sykelige forandringer i slimhinnen i tykktarmen og nedre del av tynntarmen (bilde 1 og 2). Vevsprøver (biopsi) fra slimhinnen har typiske forandringer ved Crohns sykdom og sikrer diagnosen.

Forløp av sykdommen
Crohns sykdom forløper i gode og dårlige perioder. Hyppigheten av tilbakefallene avhenger av sykdommens alvorlighet og den forebyggende behandling.

Symptomer utenom tarmen
I 10-15 % finnes sykelige forandringer utenom tarmen. Leddplager kan oppstå i alle ledd, som håndledd og kneledd og i ryggsøylens små ledd. I noen tilfeller finnes hevelse i leddene. Øyebetennelse ses alene eller sammen med leddplagene. Hudforandringer som minner om knuterosen kan oppstå, oftest hos kvinner. Leverpåvirkninger kan ses ved Crohns sykdom. Årebetennelse (i samleårer) forekommer. Forekomsten av nyresten er noe hyppigere enn for gjennomsnittet av befolkningen. Ved langvarig Crohns sykdom er det lett økt risiko for kreft i tykktarmen.

Hvordan oppstår Crohns sykdom?
Årsaken er ukjent. Det foreligger en arvelig (genetisk) disposisjon for sykdommen. Crohns sykdom kan forekomme sammen med andre arvelige sykdommer i ben og ledd (Bechterew). Infeksjoner med bakterier og virus har vært drøftet uten at årsakssammenhengen er bevist. Meslingevirus som mulig årsak er ikke dokumentert. I tarminnholdet finnes en mengde bakterier som kan trenge gjennom den betente tarmslimhinnen. Dette kan være årsak til forverrelser og komplikasjoner. En tuberkuloselignende bakterie (mycobacterium paratuberculosis) er påvist i slimhinne og lymfekjertler i noen tilfelle, men det er ikke bevist at dette er årsaken. Crohns sykdom er ikke smittsom.

Forandring i kroppens forsvarsevne (immunforsvar) med dannelse av motstoffer mot egne tarmceller og bakterier er påvist i blodet, uten at det er vist at de er den utløsende årsak. Disse reaksjonene er et forsvar mot invasjon gjennom den syke tarmslimhinnen av ufordøyde eggehvitestoffer fra næring, bakterier og egne syke slimhinneceller. De kan ha betydning for forverring av sykdommen.

Det er ikke påvist at overfølsomhet (allergi) mot stoffer i omgivelsene eller tilført med næringen finnes oftere ved Crohns sykdom enn i normalbefolkningen. Sammenhengen mellom tobakksrøking og Crohns sykdom er uklar. Det er rapportert at Crohns sykdom oftest oppstår hos røkere, og at røkere oftere har mer langtrukne tilbakefall av sykdommen og større risiko for komplikasjoner enn ikke-røkere.

Behandling
Medisinsk behandling ved aktiv Crohns sykdom helbreder ikke sykdommen. Den har som mål å dempe symptomer og sykdomsaktivitet, og å bekjempe komplikasjoner og underernæring. elektrolytter, vitaminer og væske, erstattes ved tilførsel direkte i blodårene (total parenteral ernæring). Av medikamenter gis kortikosteroider som motvirker betennelsesforandringene i tarmen. Prednison eller prednisolon er første valg ved alvorlig sykdom. Hvis ikke tabletter kan tas, finnes medikamenter (hydrokortison) som kan tilføres blodkarene (intravenøst). Behandlingen bør innledes av spesialist i fordøyelsessykdommer, for et begrenset tidsrom.

Ved alvorlig grad av sykdommen kan man i tillegg til behandlingen med prednison bruke cellegifter for en periode. Det må skje under kontroll av blodprøver. Smerter kan kreve smertestillende medikamenter. Byller og fistler behandles vanligvis kirurgisk, og da sammen med antibiotika. Tynntarmsbetennelse ved Crohns sykdom kan hos noen bedres ved bestemte dietter, og mange har nytte av fettredusert kost. Dette er imidlertid noe omdiskutert.

Bivirkninger ved den medikamentelle behandling
Sulfasalazin-preparater gir dessverre i om lag 10% av tilfellene en overømfintlighetsreaksjon som gjør at du må stoppe med dem. Det vanligste bivirkningsmønsteret er utslett som klør og som kan være ledsaget av varmefølelse og feber. Man kan også føle et generelt ubehag. Mer alvorlig er det om sulfasalazinbehandlingen skulle gi halsbetennelse og feber. Kontakt da lege øyeblikkelig! I alle slike tilfeller er det bare å slutte helt med sulfasalazin. Har du brukt sulfasalazin i lang tid uten bivirkninger, er det lite sannsynlig at du vil utvikle slike reaksjoner. Personer med allergi har lettere for å få overømfintlighetsreaksjoner. Menn kan bli sterile så lenge de bruker medisinen, men fruktbarheten blir normal igjen når behandlingen avbrytes.

Sulfasalazin kan trygt gis til gravide. Siden graviditet i seg selv gir en økt risiko for forverret sykdom er det ofte riktig å fortsette uforandret med sulfasalazin under svangerskapet. Imidlertid går noe av medisinen over i morsmelken, derfor gis helst ikke sulfasalazin siste uken før fødselen og mens moren ammer. Sulfasalazin kan hos noen gi mageubehag og kvalme. Dette motvirkes ved å bruke den tablettypen som kalles «EN» (entero-solubile) eller ved å ta tablettene sammen med mat. Slike bivirkninger kan også være forbigående. Hvis du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på SULFA, skal du ikke ha sulfasalazin. Har du måttet slutte med sulfasalazin av disse grunner bør du skifte over til et «5-ASA»-preparat. «5-ASA»-preparatene har færre og sjeldnere bivirkninger. Noen «5-ASA» preparater kan gi diaré. Enkelte kan bli plaget av kvalme eller buksmerter. Lengre tids bruk av kortikosteroider kan gi “måneansikt”, ansamling av væske i kroppen med vektøkning, forhøyelse av blodtrykket og sukkerinnholdet i blodet. Det kan også oppstå benskjørhet, særlig hos kvinner etter klimateriet. Barn kan få hemmet vekst.

Kosttilskudd
Kosttilskudd er viktig når store deler av tynntarmen er betent eller operert bort. Det oppstår ofte diaré med tap av næringsstoffer, elektrolytter, kalk og vitamin D til dannelse av benvev, jern og vitaminet B12 til dannelse av blod, og vitamin A som er viktig for synet. For å minske fettutskillelsen bør tilførselen av fete dyriske matsorter som oppsuges dårlig i tarmen, erstattes av lett oppsugbart fett fra fisk. Søk råd hos ernæringsfysiolog. Hvis ikke ernæringstilskuddet kan gis gjennom munnen ved hyppige små måltider, kan det være nødvendig å erstatte næringsunderskuddet gjennom et tynt rør (sonde) til tarmen eller direkte til blodkarene. En slik ernæring kan i visse tilfelle gis hjemme under kontroll av helsepersonell.

Kirurgisk behandling
Kirurgisk behandling er nødvendig ved stopp i tarmpassasjen (ileus) og ved hull på tarmen (perforasjon, fistel). Kirurgisk behandling vil også være nødvendig i tilfeller der medisinsk behandling ikke virker. Man fjerner da de syke tarmpartier – frisk tarm skjøtes sammen. Noen får så alvorlig sykdom i tykktarmen at denne må fjernes. Utlagt tarm (stomi) blir da resultatet, men dette fungerer utmerket med dagens stomiutstyr. Kirurgi garanterer ikke mot spredning av sykdommen. Man bestreber seg generelt på å fjerne så lite tarm som mulig for å bevare mest mulig av tarmfunksjonen. Fistler og byller (abscesser) er ikke farlige, men kan gi en del plager. Dessuten er de meget langvarige og gror sent. De sitter vanligvis i eller i nærheten av endetarmsåpningen. Fistelgangene kan være korte eller lange og gjennom disse baner væske og puss seg vei til overflaten. På figur 2 er vist et snitt gjennom en endetarmsåpning med 3 fistelganger, hvorav den ene ender i en byll som igjen tømmer seg ved seteregionen. En sjelden gang kan fistelganger bane seg vei til urinblæren og gi hårdnakkede, vedvarende urinveisinfeksjoner. Enda sjeldnere er fistel til vagina hos kvinner, dette gir generende utflod og irritasjon. Fistler behandles ved operativ kutting, dvs at fistelen blir kuttet i lengderetningen slik at den kan gro fra innsiden. Den kan også behandles med seton, det betyr at det gjennom fistelen blir lagt en «elastikk» som hindrer at det oppstår abscesser. Dersom elastikken fjernes kan en igjen få problemer med fistelen. Ved stomi kommer det ikke mer avføring gjennom fistelen. Plagene forsvinner, men fistelen blir ikke borte. Det er viktig at du drøfter utfordringer du opplever med legen din, som kan gi deg råd om hvilke muligheter og behandling som passer for deg. Leveutsiktene er meget gode

Matveien.com mener:

Spis probiotika. Dette er de gode bakteriene i tarmen, som gjør slik at det blir riktig balanse og et mangfold av disse, i stedet for de skadelige.

N-acetyl-glukosamin er et ekstremt nyttig tilskudd for crohns og kolitt pasienter.
Se forskning på området her.
Glukosamin kan fås på resept fra lege, eller kjøpes i utlandet til eget bruk. Bør brukes med forsiktighet av diabetes mellitus pasienter.

Les om “Leaky gut syndrome” (Engelsk). Ta candida og rensekur for mage/tarm.

Spis mengder av mat som inneholder inulin. Løksuppe er et meget godt alternativ.

Unngå sterkt krydret mat, helst bør man sjekkes for matintoleranser. Spis mat med naturlig betennelsesdempende virkning. F.eks. Ingefær, hvitløk og gurkemeie. Har man problemer med betennelser generelt er Omega 3 et must.

Ved rådgivning om hva man kan gjøre ved slike plager:

Translate »