Hva er proteinintoleranse?

Proteinintoleranse

er et samlebegrep som omfatter en rekke tilstander og sykdommer. Felles for de er at de utløses av proteiner som kommer utenfra, dvs. proteiner i mat eller som kommer fra mikroorganismer, f. eks. i tarmen.

Mange mennesker har vedvarende fysiske og/eller psykiske problemer som det er vanskelig å finne forklaringer på.

Maten kan spille en avgjørende rolle for utvikling av både fysiske og psykiske sykdomssymptomer.

Allergi eller intoleranse for enkelte matvarer kan være den direkte årsak hos noen.

Proteinintoleranse innebærer vansker med å fordøye visse proteiner, primært gluten ( i mel) og kasein ( i melk og melkeprodukter) , fordi kroppen mangler eller har for lite av de enzymene i tarmen som skal bryte ned proteinene.

Enzymmangelen gjør at peptider, – som er bruddstykker av proteiner hoper seg opp i kroppen og påvirker den biokjemiske balansen i hjernen.

Noen av peptidene kan være opioide, dvs at de oppfører seg på lignende måte som opium(morfin), men de forskjellige peptidene har noe ulik virkning.

På kort sikt kan et overskudd av slike peptider føre til mentale forstyrrelser som for eksempel hallusinasjoner, vrangforestillinger, sosial isolasjon, depresjon eller angst, alt etter som hvilke peptider det er kroppen ikke klarer å kvitte seg med.

Er nivåene av disse opioidene for høye over lang tid, kan hjernen bli varig skadet.

Proteinintoleranse kan påvises fordi peptider som lekker fra tarmen via blodet skilles ut i urinen. Når urinprøver analyseres biokjemisk, vil peptidene identifiseres kvalitativt så vel som kvantitativt. En person som f. eks mangler enzymer til å bryte ned gluten fullstendig, vil ha et analyseresultat som viser opphopning av peptider som svarer til en ufullstendig glutennedbrytning. Ut fra dette resultatet anbefales personen å gå på glutenfri diett.

Det er ikke uvanlig at personer med proteinintoleranse får diagnosene som uforklarlig depresjon, schizofreni, autisme og noen ganger Attention Deficit/Hyper Activity Disorder AD/HD ( tidligere kalt MBD).

Fra forskningen har det i de senere år kommet en rekke arbeider som styrker riktigheten om sammenhengen mellom mat og atferd/sykdom.

Særlig viktig er det at de ulike kasein og gliadin opioidene er bekreftet med massespektrometri og HPLC i en patentsøknad fra USA:

Shanaham MR, Venturini AJ, Daiss JL and Friedman AE (2000) : Pepdide diagnostic markers for human disorders. European patent application no EP 0 969 015 A2 ppl-44.

Forskning på gluten og melkefri diett finnes på https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16555138/

Proteinintoleranse ved autisme og ADHD

En annen type proteinintoleranse skyldes psykoaktive peptider som dannes under fordøyelsen av proteiner. Spesielt viktig er peptider som dannes fra kasein, gliadin og gluten. Ved fordøyelsen av proteiner spaltes disse først i peptider som er proteinfragmenter. Ett eneste molekyl av gluten inneholder 15 opioide sekvenser, og det er dermed ikke uventet at mangelfull nedbrytning gir problemer.

Dohan fremsatte på 60-tallet en hypotese om at schizofreni kunne utløses av peptider fra gluten. Videre arbeide ut fra denne teorien har vist at en del barn med autisme og ADHD har økt nivå av opioide peptider i blodet. Noe av dette skilles ut i urinen og kan påvises i NeuroZyms HPLC-analyse. Nyere forskning tyder på at opioide peptider kan spille en rolle ved mange ulike psykiske lidelser.

Proteinintoleranse ved allergier

Allergiske reaksjoner på fremmedproteiner har stor utbredelse, og slike reaksjoner kan ta mange former. Allergier mot proteiner i matvarer kan være meget kraftige. Visse proteiner fra matvarer er det forholdsvis vanlig å utvikle allergi mot, f.eks. fra nøtter og kiwifrukt. Nøtteallergi er kjent for å være spesielt farlig. Mildere allergier kan oppstå mot en rekke proteiner og føre til vedvarende ubehag. Dette kan gi såkalte «diffuse» tilstander som er vanskelige å diagnostisere. NeuroZyms urinanalyse vil ikke avdekke allergier.

Allergiske reaksjoner på matproteiner kan deles inn i to reaksjonsmønstre: IgE og non IgE matintoleranse.

IgE basert matintoleranse kalles også atopiske allergier, og utløses av proteiner og peptider som aktiverer en rask dannelse av IgE, som umiddelbart starter den allergiske reaksjonen som kan komme i løpet av minutter, typiske eksempler er uricaria og astmaanfall.

Ved non IgE matintoleranse utløses reaksjonen av lymfocytter som aktiveres av matpeptider og angriper f.eks. tarmslimhinnen. Denne typen reaksjon kommer etter timer og dager.

Tarminflammasjonen som kan påvises hos endel av de autistiske barn hører med til den siste gruppen (non IgE matintoleranse).

Ved begge typer er det viktig å fjerne det utløsende proteinet fra kosten, og det kan være nyttig å benytte probiotika i tillegg. NeuroZyms eget probiotikum ProbioZym som lanseres i disse dager består av bakterier som kan bryte ned peptider, og samtidig vil kunne normalisere bakteriefloraen i tarmen.