Stress!
Stresstyper
Kjemisk stress
Er forårsaket av forurensing eller giftige tungmetaller.
Følelsesmessig stress
Eksempler inkluderer sinne, depresjon, frykt, frustrasjon, tristhet, bitterhet, tap.
Mentalt stress
Kjennetegnes av høyt ansvar, lange dager, perfeksjonisme og engstelse.
Ernæringsmessig stress
Feilernæring/mangler, protein, eller fettunderskudd, matallergier, matintoleranser.
Fysisk stress
Trening, hardt arbeid, fødsler.
Traumatisk stress
Infeksjoner, skade/ulykke, forbrenninger, kirurgi, ekstreme temperaturer.
Psyko-sosialt stress
Forhold, økonomisk press, karrierepress, for høye mål.
Hva er stress?
Stress gjør deg sterk og sårbar
Stress er en tilstand som kan måles ved stresshormonet kortisol. Vi har alltid kortisol i blodet. Det kan være forhøyet eller nedsatt. Når stressopplevelsen er positiv, kalles den eustress. Når den er negativ, kalles den distress. Kronisk stress oppleves som negativ. Kortisol er forhøyet ved langvarig stress.
Eustress fremmer dine prestasjoner. Den har vært beskrevet som «en brennende blanding av dødelig angst og vidunderlig fryd – en sjelelig orgasme.» En slags konsentrert uro som gjør at du kan yte maksimalt – med glede. Det godet stresset kan kjennetegnes ved prestasjonsangsten som samler en skuespiller før hun skal på scenen, ved «sommerfuglene i magen» som av en eller annen grunn kan få deg til å «overgå deg selv» og yte ditt beste. Adrenalinkicket.
Det er kanskje fordi eustress også er en akutt stresstilstand – som distress. Det var den amerikanske fysiologen Cannon som først beskrev den akutte stresstilstand. Hos dyr – som hos mennesker – skjedde det en kortvarig ubalanse i organismen som ble utløst av ytre faresignaler. Hormonet adrenalin er et mål for den akutte stresstilstand. Stigningen i adrenalinproduksjonen gir deg den ekstra kraft du trenger når du skal utføre noe spesielt. Adrenalinet er ofte blitt kalt kamphormonet fordi den setter kroppen i maksimal beredskap: Kamp eller flukt når du møter en fare!
Kronisk stress
Det er viktig å skille mellom akutt og kronisk stress. Hvis du har en kropp – eller et liv – som er i konstant beredskap – kan du utvikle kronisk stress. Ved langvarig stress vil det bli produsert for mye av stresshormonet kortisol. Selve hormonet sendes ut i blodet fra binyrebarken cirka 15 ganger i døgnet, men forsvinner svært fort fra blodet.
Det var først på 1900-tallet at stress ble et medisinsk begrep. Hans Seyle, en forsker og lege fra Østerrike, var den første som oppdaget stresshormonet kortisol. Han kalte opprinnelig denne tilstand for «syndromet ved å være langvarig syk». Han mente at langvarige syke mennesker hadde det til felles at de mistet appetitten og muskelstyrken, ble engstelige og mistet lysten til å gjøre noe. Senere kalte han denne tilstanden for «det biologiske stressyndrom.»
Selve stresshormonet kortisol dannes i binyrebarken. Signalstoffet serotonin inngår i en balanse med hormonet kortisol. Slik spiller serotonin en sentral rolle både ved depresjon og kronisk stress.
Vi kan bli syke av sorg.
Vi blir sårbare også i fysisk forstand. Ikke sjelden er immunforsvaret svakere hos mennesker som sørger. Et krevende liv – et høyt tempo i hverdagen – kan føre til høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer og irritabel tarm. I dag er dette erkjent legekunnskap. Det er en sammenheng mellom kropp og sjel, biologi og psykologi. Vi sier til oss selv at «vi må stresse ned» for å holde oss friske.
En kropp på vakt?
Kronisk stress kan også ses som en konstant kroppslig beredskap. Kroppslig beredskap kan beskrives som en «på-vakt-holding» som alle mennesker har tilgang til når de fornemmer farer. Situasjoner som krever at en er i kroppslig beredskap kan være soldater i en krigssone, eller å ha omsorg og ansvar for svært syke mennesker. Beredskapen kan tas i bruk i kritiske øyeblikk.
Det er åpenbart at en som fengselsbetjent på være i en eller annen form for beredskap. Mer uvant kan det være å forestille seg at småbarnsforeldre kan være i en liknende situasjon.
Beredskapen er en helt nødvendig kroppslig posisjon for at vi selv skal overleve i perioder av livet. Men det vil alltid være snakk om mer eller mindre beredskap.
Det er i dag liten tvil om at kronisk stress kan føre til forhøyet blodtrykk, søvnforstyrrelser, tretthet, nedsatt humør. Stress kan være en medvirkende årsak til hjerte- og karsykdommer. Men fremdeles er det mye en ikke vet om hvordan selve livet – og livets krav – virker inn på hjernens balansesystemer. Lever vi et liv ”på vakt” med kroppen i helspenn selv når ”farene” er små? Spørsmålene er mange, svarene få.
Matveien.com mener:
Behandling av stress
Avspenning
Hovedhensikten med ulike avspenningsteknikker er å bryte spenningsmønsteret, slik at du kan hente deg inn igjen og få nye krefter. Når du slapper godt av:
– øker sirkulasjonen i hele kroppen
– du får en friere og dypere pust
– bedre oksygentilførsel til hjernen og kroppen for øvrig
– bedre konsentrasjon og hukommelse
– blodtrykket faller
– hjertet slår roligere
Stabliser kroppen mht. det ernæringsmessige stresset.
Rens ut toksinene som forårsaker det kjemiske stresset.
Ta magnesiumtilskudd og B-vitaminer.
Vi mener at stress er en diagnose som kan unngås og behandles med teknikker som «omskriver» hjernens måte å tenke på.
Vi bruker verktøy, som f.eks. Psykologisk Kinesiologi (Psych-K), for å avdekke grunnlaget for stresset, samt å behandle det med øvelser.
Ved rådgivning om hva man kan gjøre med stress: