Selvtillit, selvfølelse og selvbilde
Selvtillit
Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det dreier seg om din vurdering av egne prestasjoner. Har du høy selvtillit tenker du generelt godt om egen evne til å mestre oppgaver du står overfor, og tenker at du presterer godt. Det motsatte gjelder ved lav selvtillit. Selvtillit står altså alltid i forhold til noe. Hvorvidt man presterer godt eller ikke, er ikke alltid avhengig av innsats. Man kan eksempelvis lese svært mye i forkant av en eksamen, men rett og slett ha en dårlig dag eller få et svært vanskelig spørsmål på eksamen. Personer som i stor grad måler sin egenverdi ut ifra egne prestasjoner, blir derfor svært sårbare for å føle på utilstrekkelighet. Deres egenverdi er ustabil og svært avhengig av påvirkning utenfra. Samtidig er det umulig alltid å prestere godt, og vi har som regel både høyere forventninger og strengere krav til oss selv enn det vi har til andre.
Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning. Selvtilliten kan trenes opp.
Selvfølelse
Selvfølelsen handler ikke om prestasjoner, men er en betingelsesløs vurdering av din egen verdi. Du kan prestere dårlig, men likevel kjenne på at du som person har en grunnleggende verdi. Du aksepterer deg for den du er, selv om du har feil og mangler – som alle andre! Selvfølelsen er erfaringsbasert – den er lært gjennom interaksjoner med mennesker som er viktige for deg, gjerne familie og venner – ofte fra tidlig alder av. Har du langt på vei blitt møtt på dine behov, blitt sett og forstått og elsket av dem du har nær, er sjansen god for at selvfølelsen din også er god. Dersom du har opplevd at de som skulle ta vare på deg, ikke har vært der for deg, er sannsynligheten større for at selvfølelsen er dårligere.
Selvbilde
Betegner det mentale bildet vi har av oss selv, og hvordan vi tror at andre oppfatter oss. Selvbilde og selvfølelse henger sammen. Lav selvfølelse innbefatter for eksempel et negativt bilde av en selv, og lav tiltro til egne evner (lav selvtillit). En persons selvbilde består av tre elementer:
- Hvordan personen oppfatter seg selv
- Hvordan personen tror at han/hun oppfattes av andre.
- Hvordan personen ønsker å være.
Når en over tid ikke handler i tråd med egne overbevisninger, antagelser og ønsker, skaper dette stor avstand mellom egen oppfattelse av en selv, og den personen en ønsker å være. Dette gir som regel store utfordringer for den det gjelder, og påvirker selvfølelsen negativt. Eksempler på hva som kan få en til å agere på denne måten, kan være:
- Frykt for å bli avvist / for å avvise andre.
- En opplevelse av ikke å strekke til eller være god nok.
- Frykt for å miste kontroll.
Kilde: Mental Helse/Kyrre Dyregrov
Matveien.com mener:
Begrepene dårlig selvbilde, selvtillit og selvfølelse kan være et symptom på alt fra tidligere opplevelser, tillærte frykter og fobier, eller generell bekymringstendens.
Begrepene og følelsen kan også bunne i kosthold, som kan trigge psykologiske reaksjoner, mangel på næringsstoffer og andre faktorer i livet, som f.eks. traumer, stress, dødsfall, m.m.
Vi mener at dårlig selvtillit ikke er en diagnose, men noe som kan behandles med teknikker som «omskriver» hjernens måte å tenke på.
Vi bruker verktøy, som f.eks. Psykologisk Kinesiologi (Psych-K), for å avdekke grunnlaget for angsten, samt å behandle den med øvelser.
Ved rådgivning om hva man kan gjøre med dårlig selvtillit: