Fibromyalgi

Ordet Fibromyalgi kommer fra latin; Fibromyo = muskelfiber og Algi = smerte.

I følge WHO er FM en revmatisk lidelse.
Sykdommen ble faktisk beskrevet av amerikanske leger for mer enn 150 år siden.
Likevel tok det lang tid før sykdommen ble anerkjent, og mange FM-pasienter ble tidligere avskrevet som hypokondere. FM er en kronisk lidelse, og det er hovedsaklig kvinner som rammes, men også barn, unge og menn får sykdommen.
Den rammer mennesker fra alle samfunnslag.
Det er først og fremst disse delene i kroppen som blir angrepet:

Muskulaturen, bindevevet, sener, senefester.

Ingen blodprøver eller røntgenundersøkelser kan fastslå FM eller ikke. Legen må derfor undersøke for andre sykdommer som kan gi de samme symptomene før en
eventuel diagnose for FM kan stilles.
Det blir lagt vekt på sykehistorie og ømme punkter for å komme frem til en diagnose.
Ømme punkter (tender points) er spredt utover hele kroppen. 18 av disse er viktige i diagnosestillelsen, og de skal være utpreget ømme i minst 3 mnd.

FM opptrer individuelt, men noen av de viktigste symptomene er følgende:

Muskelsmerter (stikkende/ brennende).
Smerter i muskelfester og nær ledd.
Muskelstivhet og stølhet.
Vedvarende tretthet og utmattelse.
Forstyrret søvnmønster.
Hukommelsessvikt.
Konsentrasjonsproblemer.
Hovenhetsfølelse.
Kraftløshet / nedsatt muskelstyrke.
Nummenhetsfølelser.
Svimmelhet.
Kalde, hvite fingre.
Tørre øyne og tørrhet i munnen.
Hodeverk.
Tarm -og blæreproblemer, f.eks aktiv blære/hyppig vannlating.
Forverring ved værskifte.
Indre frost.
Synsforstyrrelser.
Finner ikke rette ordene.

Disse symptomene opptrer periodisk, enkeltvis eller flere av gangen.
Angst og depresjoner kan opptre som følge av alle plagene.
FM påvirkes av for eksempel værforandringer og psykisk og fysisk stress.

De siste års forskningen peker spesielt på at fibropasienter har forstyrrelser i
sentralnervesystemet. Dette medfører en overømfintlighet for smerte.
På ryggmargsnivå bidrar Substans-P (signalsubstans med betydning for bl.a. nervesystemet
og utvikling av betennelsesreaksjoner) til sentral sensitivisering, som medfører en
generell forsterkning av smerteimpulsen og utvidelse av det smertefulle området.
Det er sterke holdepunkter for at dette er tilfelle ved FM.
Ryggmargens smertehemmende baner har Serotonin som signalstoff. Fm’ere har betydlig
lavere Serotoninkonsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt. Det medfører svikt i
ryggmargens smertehemmende system, med økt sensitivisering og smertopplevelse som følge.

Personer med FM skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter.

Det er grunn til å tro at pasienter med FM mangler surstoff i muskler og vev. Derfor er
man ofte trettere om morgenen enn om kvelden når man legger seg.
Forskning har vist at FM’ere har lavere surstoffinnhold om morgenen enn om kvelden,
vesentlig lavere enn andre av samme alder og kjønn.
Kroppen lager ATP (som har betydning først og fremst som opplagringsform for energi)og når vi
føler oss «tomme» er det mest sannsynlig fordi vi ikke har produsert tilstrekkelig ATP. ATP lages i
mitochondriene (små organceller inne i hver celle) og FM’ere har skade på mitocondriene.
Skaden FM’ere har ligner mitochondriene hos mennesker over 90 år.

KUR?

Det finnes ingen fullkommen behandling av FM,
men likevel kan mye gjøres for å bedre tilstanden, noen blir symptomfrie av flg:

– KOSTHOLDSENDRING
– Trening i varmtvannsbasseng har gitt gode resultater, fordi det varme vannet lindrer smerten.
– Medisin mot depresjon har effekt for noen få.
– Muskelavslappende og smertestillende medikamenter.
– Fysioterapi.
– Mosjon.
– Psykomotorisk trening.

Viktig ikke å bli passiv. Det å være i ro fører til stivhet og mer smerter.
F.eks å sitte stille ved en kontorpult hele dagen oppleves for mange FM-pasienter som et mareritt. Derfor er det viktig med variert arbeid.

Husk å sette grenser og ikke overstig smerteterskelen din!

Matveien.com mener:

Sjekk blodtypen din og spis etter din genetiske opprinnelse.
Spis mye basisk mat. Har man problemer med betennelser er Omega 3 et must. Den reduserer betennelser, hindrer nedbryting av leddbrusk, i tillegg til at stivhet og smerter bedres.

Glukosamin / chondroitin er et uunnværlig kosttilskudd ved leddplager.

Unngå fårekjøtt, svinekjøtt, hvetemel og melk.
Spis i stedet fisk, kylling, speltmel og drikk plantemelk.
Pass på å redusere inntaket av betennelsesfremmende mat.

Rådføring mht. blodtypedietten kan leses om i boken «Blodtypediettens kokebok».

Vær fysisk aktiv og bedriv lett trening. En spasertur daglig kan være gunstig.

Vanlige problemer som følger fibromyalgi, er ofte angst og depresjon.

Ved rådgivning om hva man kan gjøre om du har fibromyalgi: